Uka før NM var jeg veldig i tvil om jeg skulle idet hele tatt delta. Kela var drektig og hadde de siste dagene vært sliten og trøtt og gjort masse rart på treningene,men hadde en gjennomkjøring fredag som sa at hun var virkelig i slag igjen. Kanskje morgenkvalmen hadde gitt seg 
Vi dro derfor med en god følelse til kvalifiseringsstevnet. Jeg forventet ingenting av henne. Visste at hva som helst kunne skje. Det gjør jeg for såvidt alltid, men mer denne dagen. Det var vanskelige forhold. Mye trøkk rundt ringene. Telt folk, bikkjer, biler osv.
De hadde satt opp tre, ganske små ringer etter hverandre. Det gjorde at konsentrasjonen på hund og fører måtte være veldig god ellers mistet man tråden. Ikke alle hadde like mye forstyrrelser underveis, men de fleste.
Jeg bestemte meg tidlig for at dette er dagen vi ikke gjør noe annet enn hva vi vanligvis gjør. Holder oss for oss selv, varmer opp og sørger for at det er Kela og meg som gjelder – ingenting annet.
Felles øvelsene gikk fint, til tross for at de var i full sving i naboringen. Vi fikk 10 på felles sitt og 9.5 på felles dekk (hun hadde flyttet litt på en labb). Fri ved foten gikk veldig bra. Underlaget var litt ujevnt noe som gjorde at jeg ikke gikk helt perfekt selv. Vi fikk 9.5 – pent.
Neste øvelse var stå, sitt, dekk under marsj. Flotte momenter, men syntes selv jeg ikke fikk rytmen i fri ved fot delen. Vi fikk 10 så det føltes nok værre enn det i virkeligheten var.
Innkallinga gikk så der…… Hun manglet trøkk fra dekk momentet og inn og jeg kunne ønsket et bedre stå moment. Vi endte på 8.5
Så kom fremadsendinga. Hutte mæ tu. Det hadde vist seg at veldig mange sleit med den øvelsen. Mye trøkk bak .
Jeg har trent variert og til tider veldig vanskelig så hun lot seg ikke vippe av pinnen av det rundt… MEN hun løp laaangt inn – nesten i ring tauet. I naboringen hadde de felles dekk og akkurat idet hun kom ut nesten på baksiden sa en i naboringen DEKK – og hun trodde i brøkdelen av et sekund at det var jeg som hoja…… skal si hjernen til Elisabeth gikk fort da… hun fikk et “opp” tegn og en dirigering og fikk henne dit hun skulle – puh! Trodde nullen var et faktum, men ville ikke gi henne svar på at det var ok å ligge utenfor… dirigerte henne derfor og fullførte selv om jeg var 100% sikker på null. Dommeren syntes dette var ok og ga oss 8. Om jeg var glad for det? Jepp og faktisk synes jeg hun fortjente den karakteren fordi hun jobbet virkelig bra.
Neste øvelse var apport dirigering. Her var det også mye som kunne forstyrre hundene. Men Kela jobba som hun skulle, selv om jeg kunne ønsket bedre innkomst. Karakter 8.5
Apportering av metallgjenstand over hinder gikk knallfint. Karakter 10
Neseprøven gikk også fint , pent søk. Karakter 9
Avstand gikk så der… 8.5. Hun var nok sliten frøkna da.
Vi endte på 290 poeng og en andreplass. Finale var et faktum!!!!!!!
Jeg ga henne litt mat, en halv Specific lunchpakke blandet i vann…. -sa takk for i dag og dro hjem. Ville ikke la henne ligge der i timesvis og bli sliten av det. Det var jo viktig å ha litt overskudd til neste dag 
Hjemme fikk hun maten sin…… masse vann og så tok vi kvelden tidlig begge to. Hun sovnet på armen min .:-)
Så kom søndagen … sto tidlig opp… gikk en liten tur i skogen her….. Kela virket SÅ klar. Jeg hadde en god følelse i magen og måtte faktisk ta meg sammen for å ikke ta helt av inni hodet, men den gode følelsen ,DEN var god å ha.
Vi kom på plass ca halv ni…….. felles øvelser for de 5 første skulle starte rett etter innmarsjen klokka 9. De hadde snudd resultatlista fra igår slik at de med lavest poengsum startet først.
Innmarsjen gikk fint . Morro å være med der. Jeg hadde ikke med meg Kela på dette…. vill spare henne. Heldigvis var det en til som tenkte det samme. Øystein og jeg gikk uten hund. Kjellaug lurte på om vi hadde glemt dem, men vi fant bare ut at vi var litt sære…. he he.
Hadde Kela i bur til det var klart for å varme opp litt. Gikk for oss sjøl og koste oss.
Felles øvelsene gikk fint, ikke noe tull. Karakter 10 av alle tre dommerne i begge øvelser.!!
Så var det ut og vente på tur. Vi skulle gå nest sist i 2 seksjon.
Seksjon 2 inneholdt fri ved fot, stå, sitt, dekk under marsj, innkalling og fremad sending
Fri ved foten gikk veldig fint. Vi fant virkelig rytmen. Vi fikk karakter 9,5 -10 og 9,5 det ga oss 9.67 i tellende karakter.
Stå sitt dekk gikk også bra…. tellende karakter 9. Momentene ok, men jeg kunne gått bedre selv. Måtte skjerpe meg kjente jeg.
Innkalling gikk ok, kunne hatt bedre trøkk men fikk karakter 9 – 9.5 – 8.5 med tellende karakter 9. Mye bedre enn igår.
Fremadsendinga gikk bra, men måtte ha en dirigering for å få henne i midten. Helt greit, fikk karakterene 9.5 – 9.0 – 8.5 med tellende karakter 9. Da seksjon to var ferdig lå jeg likt med Øystein og Leo. Spennende – veldig spennende og det var mange gode ekvipasjer igjen!
Satte Kela i bur igjen. Ga henne litt Specific-lunch blandet i vann. Viktig og drikke siden det var varmt. Hun sovnet og slappet helt av.
Jeg satt å så på de andre deltagerne og fant ut at dette her kan faktisk gå veien!!! Jeg følte meg så trygg på Kela. Hun var så fokusert på meg.
Siste seksjon skulle bli mer spennende enn forventet. Vi hadde sett at mange hadde små misser og poengsummene var ikke spesielt høye…. hva var det som skjedde der inne?
Vi satte oss for oss selv… varmet om som vanlig….
Apportdirigeringa gikk ok…. dårlig fart til markør men full fart til rett apport. Vi hadde trukket høyre apport noe som hadde vist seg å være vanskeligere enn venstre fordi det var mot dommerteltene og dommerne.
Men Kela gjorde jobben sin. Karakterene ble 8.5 – 8.5 – 7.5 tellende karakter 8.17 – flink jente
Hopp apport gikk fint fikk karakterene 10 – 9.5 – 10 tellende karakter 9.83.
Neseprøve gikk fint karakterer 9 – 9.5 – 8.5 tellende karakter 9.
Jeg passet på å ha fokus på Kela også mellom øvelsene. Viktigere enn noen gang, når man blir nervøs og hunden er sliten. For at forstyrrelsene også skulle miste sin betydning var jeg veldig fokusert på dette.
Siste øvelse var avstand….. fikk karakter 8 – 8 – 8.5 stå momentet var litt krøkkete pluss at vi fikk 10 cm fremdrift.
Men hun holdt til mål. Vi endte på 291.67
Vi fikk vite at vi hadde gått opp i ledelsen men Øystein og Leo hadde siste seksjon igjen. Jeg gikk vekk. Dette ble bare for mye.
Jeg visste jo hva denne ekvipasjen var god for, så jeg var ganske sikker på sølv.
Men så fikk de en miss på apport dirigering – jeg ble helt skjelven – så kommer Gylland bort til meg, men han sier ingenting…. bare smiler.
Kan Øystein slå meg allikevel sa jeg……. tror du jeg hadde stått her da, sa Gylland. Gratulerer Elisabeth – dere er NORGESMESTERE !!!
Da kom tårene mine. Endelig Kela – ENDELIG! Vi fikk bevist at vi kan.
Stor takk til dere som har støttet oss, trodd på oss og gitt oss gode tilbakemeldinger på det vi gjør. Takk til Jannicke og takk til familien min som har backet oss opp når jeg nesten har gitt opp.
